Utsiktstur til Oasen

Fra Haugen stiger det jevnt, og du vinner omtrent 210 høydemeter de fire første kilometerne opp Femundlia og forbi sandhaugene, før det flater ut under Falkfangerhøgda. Deretter går turen videre i steinete og flatt terreng til du kommer til Oasen.

Oasen er ikke mer enn et lite vann omringet av bjørketrær, men det er likevel et av de mest fotovennlige stedene i Femundsmarka. Navnet er ikke tilfeldig – dette er virkelig en oase i steinura ved foten av Store Svuku.

Oasen er også første mulighet til å fylle drikkeflaska, så det lønner seg å ha med nok vann fra Haugen.

Oasen, hvor vi nå kvilte ut og slappet av før vi startet på siste etappen, må anses som et enestående naturfenomen. Den ligger høyt oppe i fjellsiden ca 860 til 880 meter over havet og mer enn 100 meter ovenfor den øverste spinkle tregrensen. Her blir forholdsvis store mengder vann presset opp av fjellet og danner en permanent, stor, rund dam. En vassrik bekk renner så ut av dammen og forsvinner under bakken igjen ca 100 meter lenger ned. Rundt dam og bekk er det frodig vegetasjon med grønt saftig gras og tuer med både blåbær og tyttebærlyng. Som en ramme om det hele er det vokst opp en etter måten frodig bjørkeskog. Bjørka er grøvre og høyere enn i skoggrensen. Her fins ikke bjørkekjerr, men bare enkelttrær kledd med den kviteste kvite never på hovedstammen. Oskar Haugen har fortalt at betegnelsen «Oasen» er dukket opp i vårt århundre. Tidligere brukte bygdefolket – fulle av ærefrykt for naturen undere – en så høytidelig betegnelse som «birkelunden». Bygdas jegere og fiskere som var opptatt av avstander og tidsforbruk, døpte stedet for halvveisrøsta.

Fra boka Med fluestang til Femundsmarka (1991), Magnus Tajet