Basert på rapporten «Kulturlandskap i Engerdal – botaniske registreringer» (2009) av Leif Galten, samt undersøkelser fra 1971 av Reidar Elven og 2005 samt 2006 av Leif Galten.
Grøtådalssetra, beliggende i bjørkebeltet vest for Grøtåa i Femundsmarka, har historisk vært en seter under Haugen og var i drift frem til 1957. Den er også kjent som tilholdssted for Femundsmarka-profilen Jo Larsa i mange år. Dette området representerer et interessant botanisk landskap hvor kulturhistorie og naturlige prosesser smelter sammen.
Den omkringliggende fjellbjørkeskogen domineres av blåbær- og røsslyngtyper og er sterkt påvirket av reinbeite, noe som bidrar til å opprettholde den åpne vegetasjonen.
Botanisk mangfold
Grøtådalssetra er en relativt liten setervoll, men har en variert vegetasjon. Vollen ble tidligere slått, noe som også har påvirket vegetasjonssammensetningen. Den kortvokste grasengen på vollen domineres av følgende arter:
- Finnskjegg (Nardus stricta)
- Fjellgulaks (Anthoxanthum alpinum)
- Fjelltimotei (Phleum alpinum)
- Smyle (Avenella flexuosa)
Disse artene er sterkt preget av beite fra rein og menneskelig aktivitet. Rundt tuene og langs steinene finnes flere lavlandsarter som tunrapp (Poa annua), ryllik (Achillea millefolium), kvitkløver (Trifolium repens) og blåklokke (Campanula rotundifolia). Disse har trolig opprettholdt sine bestander på grunn av tidligere seterdrift og beite.
Endringer over tid
Botaniske observasjoner fra 1971 viser at arter som tungras, groblad og meldestokk tidligere var til stede på vollen, men at disse nå har forsvunnet. De har i stor grad blitt erstattet av stornesle (Urtica dioica), som finnes i en liten bestand ved en bålplass på vollen, samt ugraskveatann (Sonchus arvensis). Disse endringene i vegetasjonen kan være et resultat av mindre menneskelig aktivitet og observerte endringer i artsforekomstene.
Undersøkelsene fra 1971, 2005 og 2006 dokumenterer vegetasjonsendringer, med 44 registrerte karplanter på vollen. Av de 44 registrerte artene er kun seks innførte. Samtidig viste registreringen at 18 arter er kulturfavoriserte. Dette betyr at disse artene trives spesielt godt i områder påvirket av menneskelig aktivitet, som beite, slått og tråkk.