Forfatter: jonarve

Femundsmarka nasjonalpark er et vernet villmarksområde mellom innsjøen Femund og Sveriges grense i Røros og Engerdal kommune. Denne artikkelen inneholder informasjon om regler for bruk av verneområdet.

Spar trærne: Trærne i nasjonalparken, inkludert tørre og gamle furuer kalt «gadd», er beskyttet mot skader. Disse sølvgrå furuene kjennetegner Femundsmarka og gir ly for sjeldne arter.

Bålbrenning: Bål skal kun fyres med små kvister fra bakken. Husk også det generelle forbudet mot bålbrenning mellom 15. april og 15. september. Bruk eksisterende bålringer og ikke fyr opp bål direkte på berg. Ved er tilgjengelig ved noen leirplasser.

Sporløs ferdsel: Ta med deg all søppel ut fra nasjonalparken. Hjelp gjerne med å plukke opp søppel du finner underveis.

Skånsom ferdsel: Gå der du ønsker på ski eller til fots, men vis hensyn slik at området forblir uberørt. Vær ekstra forsiktig under våren, da dyrelivet er mest sårbart.

Sykling: Sykling er kun tillatt på spesifikke ruter, som Feragen-Ljøsnåvollen, Langen-Nordvika-Svartvika og Elgå-Svukuriset, for å unngå forstyrrelser og slitasje.

Rasteplasser og leirslagning: Unngå forstyrrelser nær vassdrag og øyer, hvor sårbare arter hekker. Leirslagning er ikke tillatt på øyer.

Toalettetikette: Grav et hull minst 15 cm dypt og bruk nedbrytbart papir eller mose. Ikke legg igjen våtservietter eller truseinnlegg.

Hunder og båndtvang: Ta med hunden, men følg generell båndtvang fra 1. april til 20. august. Vis hensyn i tamreinområder.

Droner: Droner er ikke tillatt i nasjonalparken uten spesiell tillatelse.

Bær og sopp: Plukk bær og sopp, men vær oppmerksom på sjeldne plantearter og unngå å plukke dem.

Fiske- og jaktkort: Husk å fiske- og jaktkort. Bruk av motorisert isbor er forbudt.

Informasjonen over er et sammendrag av råd og ferdsel fra Nasjonalparkstyret for Femundsmarka og Gutulia. Du kan lese alle rådene på deres hjemmeside.

Før du besøker Femundsmarka kan det være greit å sette seg inn i allemannsrettens rettigheter og plikter. Allemannsretten er en eldgammel tradisjon i Norge som gir alle rett til å utforske og nyte naturen, uavhengig av grunneierskap. Denne retten tillater fri ferdsel og opphold i utmark, samt høsting av naturens gaver som saltvannsfisk, bær, sopp og ville blomster.

I Norge har man rett til å plukke bær, sopp og blomster på de fleste steder. Allemannsretten skiller mellom innmark og utmark. Innmark, som boligeiendommer og dyrket mark, er unntatt fra retten, men det er tillatt å ferdes på dyrket mark mellom 15. oktober og 29. april, forutsatt at bakken er frosset eller dekket av snø.

Når det gjelder telting og overnatting, er det en 150-metersregel som krever at man må sette opp teltet minst 150 meter fra bebodde hus eller hytter. For opphold som varer mer enn to døgn på samme sted, er grunneiers tillatelse nødvendig. Dette gjelder imidlertid ikke dersom man er langt fra bebyggelse eller i høyfjellet.

Allemannsretten tillater også ferdsel på stier og veier gjennom innmark til fots, med ski, sykkel og hest, men det er en forutsetning at ferdselen ikke forårsaker betydelig ulempe for grunneieren og at den ikke går gjennom gårdsplasser eller over hustomter.

Det er viktig å merke seg at allemannsretten ikke omfatter ferdsel med motorkjøretøy i utmark, fiske i ferskvann, jakt eller bruk av elsykkel. Retten til ferdsel med vanlig sykkel og hest har visse begrensninger som ikke gjelder for ferdsel til fots og på ski.

Alle som benytter seg av allemannsretten har også plikter, som å opptre hensynsfullt og varsomt for å unngå skade eller ulempe for andre. Dette innebærer blant annet å rydde opp etter seg, være forsiktig med bruk av ild og respektere forbudet mot å gjøre opp ild fra 15. april til 15. september i eller i nærheten av skog og annen utmark uten tillatelse fra kommunen. Man skal også huske at enkelte sjeldne arter av bær, sopp og blomster er fredet mot plukking, og at Nord-Norge har spesielle regler for multeplukking.

Å tenne bål er en del av allemannsretten, selv om det ikke er eksplisitt angitt i friluftsloven. Det er viktig å huske at man ikke skal tenne bål på bart fjell, da fjellet kan sprekke. Det er også viktig å unngå å fyre bål når det er så tørt at det er fare for brann, og alltid slukke bålet før man forlater stedet.

Det er viktig å forstå og respektere allemannsrettens rettigheter og plikter for å kunne nyte naturen på en bærekraftig og respektfull måte. Ved å følge disse retningslinjene bidrar man til å bevare og beskytte det vakre og varierte landskapet Norge har å by på, slik at både nåværende og fremtidige generasjoner kan nyte det.

Femundsmarka er en nasjonalpark. Vi oppfordrer deg til å sette deg inn i nasjonalparkens regler.

Femundsmarka er et storslått og historisk rikt område som ligger mellom innsjøen Femundenog grensen mot Sverige, i Røros kommune i Trøndelag og Engerdal kommune i Innlandet. Området er kjent for sine unike landskapsformer, sjøer og vassdrag, samt spor etter menneskelig aktivitet som strekker seg tilbake til steinalderen.

Historiske spor og bruk av marka

Femundsmarka har en lang historie med menneskelig aktivitet, inkludert boplasser fra steinalderen og fangstgravsystemer fra vikingtiden og middelalderen. På 1700-tallet ble skogressursene i området utnyttet av Røros Kobberverk for å produsere kull til smelteovnene på Røros, ved Femundshytten og Drevsjø. Spor etter kullbrenning, kullbrennerkoier, skogsdrift og tømmerfløting kan fortsatt ses i landskapet.

Femundsmarka nasjonalpark

Nasjonalparken ble opprettet i 1971 og utvidet i 2003, og dekker nå et areal på 573 kvadratkilometer. Formålet med vernet var å bevare et stort, sammenhengende og i det vesentligste urørt skogs- og fjellområde, landskapsformer med det særpregede dødislandskapet med blokkmark, morenerygger, sjøer og vannsystemer, samt det naturlige biologiske mangfoldet med et egenartet plante- og dyreliv. Sammen med tilgrensende verneområder på svensk side utgjør Femundsmarka et av de større sammenhengende verneområdene i Sør-Skandinavia.

Natur og landskap

Femundsmarka nasjonalpark er preget av skrinn furuskog, blokkmark og snaue fjellrygger. Høyeste punkt er Storviglen på 1561 meter over havet. Området har fall mot Femunden og er gjennomskåret av større og mindre vassdrag, blant annet Røa og Mugga. En rekke elveutvidelser, tjern og sjøer utgjør over ti prosent av nasjonalparkens areal, noe som gir landskapet et særegent preg.

Turisme og friluftsliv

I dag tiltrekker Femundsmarka seg besøkende som ønsker å utforske områdets historie, kultur og natur til fots eller med kano. Nasjonalparken byr på en rekke turstier, vannveier og naturskjønne omgivelser for turister og friluftsinteresserte.

Praktisk informasjon

For å planlegge besøket ditt til Femundsmarka nasjonalpark, kan du kontakte lokale turistkontorer eller besøke nasjonalparkens nettsted for informasjon om aktiviteter, overnatting og annen praktisk informasjon. Husk å være godt forberedt og følge allemannsretten når du besøker nasjonalparken for å sikre en trygg og minneverdig opplevelse.

Utforsk Femundsmarka nasjonalpark og ta del i det rike landskapet, kulturen og historien som området har å by på. Femundsmarka gir deg en unik mulighet til å oppleve Sør-Skandinavias naturskjønnhet og lære om områdets lange historie med menneskelig aktivitet og bevaring. Med sitt mangfold av landskapsformer, biologisk mangfold og kulturhistoriske spor, er Femundsmarka et perfekt reisemål for alle som søker et dypere innblikk i regionens rike arv.

Femundsmarka, et vakkert og historisk rikt område nær Røros, er kjent for sin imponerende natur og kulturminner. Fra gruvedrift og tømmerfløting til samisk kultur og nasjonalparker, har dette området en fascinerende og mangfoldig historie.

Tømmerfløting og Røros kobberverk

Femundsmarka var en gang et viktig tømmerområde for Røros kobberverk. Etter at Rørosvidda ble snauhogd, ble tømmer fra Femundsmarka essensielt for gruvene. For å lette fløtingen av tømmeret ned til Femunden, ble det bygget lange steinmurer langs elvene, spesielt langs Røa, der de fortsatt er lette å observere i dag.

Feragenkanalen og tømmertransport

Feragenkanalen ble bygget i 1764 for å lette transporten av tømmer fra Femunden til Røros. Kanalen forbinder nordenden av Femunden med Feragen, en innsjø som renner ut i Glomma ved Røros. Femunden ligger åtte meter høyere enn Feragen, noe som gjør at tømmeret fløt naturlig i riktig retning. Kanalen inneholder også en trerenne for å hindre at tømmerstokkene henger seg opp i stein og myr. I dag er rennen restaurert som et kulturminne og lett tilgjengelig for besøkende.

Samisk kultur og reinbeite

Femundsmarka er Norges sørligste samedistrikt og har vært brukt som reinbeite siden 1600-tallet. Området har en rik samisk kultur, noe som gjør det til et interessant sted å utforske og lære om denne delen av norsk historie.

Friluftsliv og turisme

Femundsmarka nasjonalpark er et populært friluftsområde med flere turisthytter, merkede stier og aktiviteter knyttet til vann- og fjellsport. Området tiltrekker seg besøkende fra hele landet og verden som ønsker å nyte den storslåtte naturen og kulturen.

Kraftutbygging og naturvern

I slutten av 1960-årene ble det foreslått å bygge kraftverk og regulere Femunden. Planene møtte motstand, og konsesjonen ble til slutt avslått i 1973 av hensyn til naturvernet. Dette var første gang en slik konsesjon ble avslått i Norge av miljøhensyn.

Femundsmarka nasjonalparksenter

Femundsmarka nasjonalparksenter ble etablert i 2005 og har besøkssenter på Elgå. Senteret har ansvar for formidling av informasjon om Femundsmarka nasjonalpark og nærliggende Gutulia nasjonalpark. Besøkssenteret tilbyr en rekke ressurser for besøkende, inkludert informasjon om historie, kulturminner, turmuligheter og aktiviteter i området.