Historier om Femundsmarka
Denne artikkelen om Jo-Larsa i Femundsmarka stod opprinnelig i Norges Jeger- og Fiskerforenings Tidsskrift i 1916. Forfatteren av artikkelen, Kristian Nissen (1879–1968), var teolog og prest med sterk interesse for samisk kultur og historie. Han arbeidet i mange år i Nord-Norge og publiserte en rekke arbeider om både samisk kultur og eldre norsk kartografi. Det … Les mer
I røsta som går fra Storfisktjønna og opp til Litjvonsjøen står det ei kjempefuru omtrent en kilometer opp fra tjønna. Den er en av de største, kanskje den aller største i hele marka. Første gang vi så den var den 30. april i 1982. Vi (Arnfinn Kojedal, min bror Ivar og jeg) hadde som vanlig … Les mer
Det var Oskar Haugen som satte opp Måssåbua. Bua ble brukt som kvile- og overnatting-bu for Oskar og familien som plukket «kassmåsså» på Kamplandet. Kassmåssa var en viktig tilleggsinntekt i mange år for familien på Haugen, som den var for flere av de andre som bodde rundt sjøen. Måsså´n ble via Jonasvollen solgt ut av … Les mer
Basert på rapporten «Kulturlandskap i Engerdal – botaniske registreringer» (2009) av Leif Galten, samt undersøkelser fra 1971 av Reidar Elven og 2005 samt 2006 av Leif Galten. Grøtådalssetra, beliggende i bjørkebeltet vest for Grøtåa i Femundsmarka, har historisk vært en seter under Haugen og var i drift frem til 1957. Den er også kjent som … Les mer
Langt inne i de øde skogene ved Femunden, i et ulendt og utilgjengelig terreng, lå en av de viktigste basene for Milorgs motstandskamp under andre verdenskrig. Grøtådalssetra, som tilhørte gården Haugen, ble et sentralt knutepunkt for kurér- og transportvirksomhet mellom Norge og Sverige. Basen fikk dekknavnet Celle Venus, og herfra opererte motstandsfolkene i skjul mens … Les mer